Våren er her, naturen våkner, og det gjelder også de insektene som ikke alle er like glade i.

Kari Rigstad

Kari Rigstad

Fagsjef og biolog for Nokas Skadedyrkontroll AS. Utdannet Cand Scient ved Universitetet i Oslo med spesialisering innen adferdsøkologi. Jobbet i skadedyrbransjen siden 2010.

Maur

Det insektet som flest er plaget med på våren er maur. I Norge har vi 66 arter som lever utendørs, samt noen innførte arter som kun lever innendørs.

Mange tenker på maur som plagsomme dyr på våren, og at de ødelegger husene våre. Noen arter kan opptre som reelle skadedyr, men de aller fleste artene man kan treffe på i hus, er ofte relativt harmløse, og ofte sekundære skadegjørere. Det vil si at de kommer inn fra utsiden, eller at utnytter en skade som allerede eksisterer i huset, for eksempel en fuktskade.

Det er ikke alltid lett for menigmann og avgjøre hvor alvorlig et maurproblem er, og derfor finnes det dyktige skadedyrbekjempere som kan hjelpe. Mange har også en forsikring som dekker dette.

De vingeløse maurene man ser er arbeidere. Det er hunner alle sammen. Plutselig en varm sommerdag ser man masse flygemaur. Det er ikke en egen art, slik mange tror. Alle maurarter produserer flygemaur. Det er rett og slett nye dronningemner og hanner som skal forplante seg og starte nye samfunn. Hannen dør raskt etter paring. Dronningen mister vingene sine, etablerer seg og starter opp et nytt maursamfunn. Hun kan leve i mange år, men parer seg aldri mer. Hun sparer på spermiene og bruker de for å lage flere maur.

Når maureggene klekker, kommer en larve ut av egget. Denne blir passet godt på og matet av arbeiderne. Når den er stor nok, så forpupper den seg og det skjer en forvandling inne i puppen.

Når puppen er moden, så kommer det ut noe som ser helt annerledes ut – nemlig en nyklekt maur. De fleste kjenner til denne forvandlingen hos sommerfugler, men det skjer altså på samme måte hos maur.

Hvordan kan du forebygge mot maur?

Mer eller mindre alle maurarter, som opptrer som skadedyr i hus, spiser honningdugg som bladlus produserer. Bladlusa henter sin næring fra plantesafter som inneholder mye sukkerstoffer. Sukkeret skiller bladlusa ut gjennom to rør på bakenden av kroppen. Disse dråpene kaller vi for honningdugg, og dette elsker maur.

Gode forebyggende tiltak er derfor å ikke ha planter langs husveggen. Dersom man allikevel ønsker å ha beplantning langs husveggen, så vil det være lurt å velge planter som enten bladlusa eller mauren ikke er så glad i. Mynte, lavendel, rosmarin, timian og hvitløk er planter som maurene ikke er så glad i, samtidig som de er nyttevekster.

Jeg er ingen ekspert på hageplanter, men duftskjærsmin og roser har jeg fått høre at er rene lusemagnetene, så de er det lurt å styre unna.

Krysantemum er naturens eget insektmiddel fordi den inneholder pyretriner. Pyretriner er en blanding av flere kjemisk beslektede insektdrepende og -frastøtende stoffer fremstilt ved ekstraksjon fra kurvplanten Chrysanthemum cinerariifolium.

Dersom man opplever at maur som bor ute finner veien inn i huset ditt, kan det derfor fungere å sprøyte med krysantemumvann der du ser maurstien gå inn i huset.

Eddik og sitron kan også virke frastøtende, og vil kunne fungere på samme måte.

Det er populært å bruke steiner som kant på blomsterbedet. Det er forståelig, for mange steiner er veldig dekorative. Dersom man er plaget med maur, bør man allikevel tenke seg om. For, når sola varmer opp stein, holder de seg gode og varme i lang tid etter at sola har gått ned. Dette gjør at maur gjerne anlegger sine samfunn under heller, pyntestein, brostein, kantstein og liknende. Har du en uteplass med heller som ligger rett på jorda, så er det nesten mer overraskende dersom du ikke har maur under der, enn om du har maur der.

Som tidligere nevnt vil det beste alternativet være å ikke ha bed, gress eller jord rett inn mot husveggen. Lag heller en fin kant som er 30-50 cm dyp, fyll den med grov pukk eller lecakuler og pynt med noen fine små pyntestein i det øverste laget. Dette er ikke ideelt for maur å lage reir i.

Sist, men ikke minst, så bør du sørge for at grunnmuren er fri for sprekker og at det er tett rundt vinduer, særlig kjellervinduer. Da finner ikke maurene de enkle snarveiene inn.

Ikke bruk giftspray selv!! Ihvertfall ikke uten at du har fått gode anbefalinger fra en fagperson først. Det kan gjøre vondt verre. Hvis du ønsker å forsøke selv, så hold deg til åte, og legg åtet slik at ikke barn og husdyr får tak i det.

Har du har problemer med småmaur inne, synes du har forsøkt å følge alle gode råd, men ikke lykkes, så sjekk forsikringen din. Har du dekning for bekjempelse av maur i forsikringen din, så vil du få og hjelp av en dyktig skadedyrtekniker.

Dersom du mistenker at du har fått stokkmaur i huset eller hytta, så anbefaler vi at du tar kontakt med forsikringen din med en gang.

Stokkmaur i terskel på uthus Foto: Kari Rigstad. Lisens: CC BY 4.0

Veps

Mange plages av stikkeveps ut på sensommer og høst.

I Norge har vi 12 arter sosiale stikkeveps, og 9 av disse bygger egne bol. De tre siste artene er parasitter og overtar bolet til andre sosiale stikkeveps.

Dersom du forsøker å være litt observant på vår/forsommer, så kan det være at du kan gjøre enkle tiltak selv for å unngå dette. Dersom du klarer å lokalisere vepsebolet tidlig nok, er det enkelt å fjerne det selv.

På kvelden sitter vepsen i ro inne i bolet. Ta på deg beskyttende klær, ta en dobbel pose og tre posen rundt bolet, og ta det ned. Noen velger å knyte igjen posen og legge den i fryseren, og andre tramper bolet i stykker. Begge delene fungerer, men på små bol som henger tilgjengelig, så er det helt unødvendig å bruke gift.

Ser du mye veps som farter ut og inn av huset uten at du ser selve bolet, så sjekk om du har dekning i forsikringen din. Da vil du kunne få profesjonell hjelp for å bekjempe dette.

Det er jo ikke sånn at alle vepsebol MÅ tas heller. Veps er en viktig polinator og et rovdyr. Har du epletrær og/eller mye små fluer i hagen kan det være veldig bra for deg å ha veps i nærheten. Har de bolet plassert et sted det ikke er sjenerende, så vurder om det må gjøres noe med det eller om det kan bli værende.

Det er ikke alltid så lett å se forskjell på honningbier og stikkeveps.

Det finnes flere arter stikkeveps, men alle har et mønster bestående av gult og svart i forskjellige mønstre av striper og prikker. Honningbier er mer gul/oransje og koksgrå og har mer behåring.

Stikkeveps har ettårige bol, mens honningbier har flerårige.

Når rømte honningbier har flyttet inn i veggen, så er det vanskelig for en birøkter å komme å hente de. Å ha mengder med honning i veggen er ikke særlig gunstig, så da er anbefalingen å få åpnet opp og fjernet dette.

Bol av jordveps Vespula vulgaris, anlagt oppunder takpanel i kjellerbod med adkomst gjennom sprekk i grunnmur. Tyholt, Trondheim Privat|Norsk institutt for naturforskning. Lisens: CC BY 4.0